Gruppen Nordavind setter opp kortversjonen av Thorbjørn Egners “Folk og røvere i Kardemomme By” på Tysværtunet. Forestillingen er på en akt og har med seg alle de kjente sangene og samme historie som originalversjonen.

Ytterligere presentasjon av denne praktfulle fortellingen er nok unødvendig, men la oss for ordens skyld sitere forfatteren:
«Kardemomme er en ganske liten by og ligger så langt borte, at nesten ingen vet at den eksisterer. Der er en ganske merkelig by, og det skjer mye der, som ikke skjer andre steder. Det går for eksempel esler i gatene, og det kommer en kamel eller to gående – nå og da. Solen skinner nesten alltid, menneskene er lykkelige og har bare sine egne og byens små problemer å ta vare på. Politimesteren er alles gode ånd. Han liker ikke å arrestere noen, og når han går sin vanlige tur gjennom byen, hilser han vennlig til høyre og venstre og passer på at alle har det godt. De eneste som forstyrrer nattesøvnen i den lille byen er de tre røverne Kasper, Jesper og Jonathan, som bor i et høyt hus på en ensom slette utenfor Kardemomme by. Der lever de i ro, og har sine små næringssorger, som slukkes av og til ved et besøk i byen – hos bakeren og slakteren og kjøpmann Berg. Som et slags husdyr har røverne en løve. Den er meget flink til løve å være, men ikke helt til å stole på.»
Og som alle vet, ender historien lykkelig med at Kasper blir brannmester, Jonathan blir baker og Jesper blir sirkusdirektør i Kardemommeby. For selv røvere kan bli skikkelige, og med toleranse for ulikheter når vi lenger.